Her skiller vi mellom foreninger og forbrukere.

Følgende gjelder for foreninger:

Med full returrett er det ikke behov for noen angrerett for foreninger. I verste fall kan foreningen bare levere tilbake samtlige vouchere de har fått levert.

Dersom foreningen skulle gjøre om på sin beslutning, så setter vi pris på om du sier fra så raskt som mulig, slik at vi slipper å trykke opp vouchere for dere.

Følgende gjelder for forbrukere:

Angrerettloven gir deg rett til å angre ditt kjøp. Angreretten forutsetter at du senest innen 14 dager etter at du mottar leveransen gir selger beskjed om at du vil benytte angreretten, primært ved å benytte mottatt angrerettskjema, eller skriftlig per brev, e-post, SMS med referanse til ordrenummer.

Dersom du ikke har mottatt angrerettskjema enten i ordrebekreftelsen eller ved levering av produktene, utvides denne fristen til tolv måneder etter at varen er mottatt.

For at angreretten skal kunne gjøres gjeldende, må produktet være levert tilbake i tilnærmet samme mengde og stand som du mottok den. Alle produkter skal leveres tilbake til selger innen rimelig tid. Eventuell returforsendelse må betales av deg.

Har du kjøpt voucher av en forening, så må du henvende deg til foreningen for å benytte deg av angreretten. Skrapefeltet som skjuler verdikoden, må være intakt for kunne benytte deg av angreretten.

Har du kjøpt voucher av oss, så må verdikoden ikke ha blitt aktivert i appen for å kunne benytte deg av angreretten.

Vi i Enjoy er flinke til å handle på rabatt, enten det er gjennom kundeklubber, salg eller andre rabattordninger. Vi ser ikke på disse som konkurrenter, men som en del av en «rabatt-miks».

Selv om du er flink til å handle på salg, så hender det svært ofte at det ikke er salg på det du trenger eller har lyst på. Ofte kan salgsvarene ha feil farge eller feil størrelse, og mange ganger er det salg etter at sesongen er over.

Med Enjoy får du rabatt på det du trenger når du trenger det. Når barna vokser ut av klær og sportsutstyr kan du handle nytt med gode rabatter med en gang. Og vi vet at barnefamilier er nødt til å kjøpe veldig mye i løpet av et år.

Det kan du lese mer om her.

Vi har samme mål som dere, nemlig at dere lykkes med dugnaden. Vi hjelper dere derfor med gjennomføringen av dugnaden. Les mer om hvordan her.
Skulle det dukke opp spørsmål underveis, så er det bare å kontakte kundeservice eller din kontaktperson hos oss.

Det går helt fint for medlemmene å selge Enjoy før de mottar voucherne. Vi har mange klubber som forhåndsselger og som legger inn bestilling på eksakt antall forhåndssolgte vouchere.
Er det første gang foreningen skal selge, så kontakt oss først, slik at salget ikke går i konflikt med andre foreninger.

Fakturaen sendes først når dugnaden er gjennomført og foreningen har fått inn pengene fra salget fra medlemmene. Det skal derfor ikke være noen grunn til å ikke betale fakturaen fra oss.

Om noe ekstraordinært likevel skulle oppstå, setter vi pris på om dere kontakter oss og forklarer situasjonen. Vi er innstilte på å få til en løsning i de aller fleste tilfeller.

Ved dugnader der det ikke er foreningen selv som er oppdragsgiver, så vil det alltid være en ekstern part som tjener penger. Det gjelder samtlige dugnader.

Når foreningens medlemmer stiller med arbeidskraft på flyttejobber, som vakter på arrangementer, på varetelling osv. så er det fordi foreningens medlemmer gjør denne jobben billigere enn andre. Det oppdragsgiveren sparer på å betale frivillige fremfor profesjonelle tilfaller oppdragsgiver. Uten denne mekanismen hadde ikke arbeidsdugnader eksistert.

Når det gjelder salgsdugnader, er det en oppdragsgiver som skal tjene penger. Uten denne mekanismen hadde heller ikke salgsdugnader eksistert.

Når det er sagt, så er det mange produkter som selges til overpris gjennom foreningene. Kjøper man produktet gjennom foreningen, så er det gjerne 30-60-90 % dyrere enn om man kjøper tilsvarende produkt i butikken. Vi er enige at det kan oppfattes som utnyttelse av medlemmene når foreningens fortjeneste er omtrent det samme som forskjellen mellom «foreningens pris» og «butikkpris». Det er ikke slik vi driver.

Enjoy Idrettsrabatten koster kr 350,- og er spart inn etter 1-2 kjøp. Du har opptil 12 måneder på å benytte deg av rabattene, og du kan spare tusenvis, for ikke å si titusenvis, av kroner i løpet av perioden. Vi ser ikke helt hvordan dette er å utnytte medlemmene. Tvert imot, dette må jo være kjempebra for familiene som er involvert i foreningen?

Vi er helt åpne på at vi er en kommersiell aktør, men når vi først skal drive en virksomhet, så er det hyggelig å samtidig kunne bidra med mange millioner til foreningslivet i Norge.

Våre hovedkunder er foreninger, og 99 % av vårt salg går gjennom disse.Kontakt oss, så setter vi deg gjerne i kontakt med en forening, slik at du kan kjøpe av dem.

Alternativt kan du kjøpe en verdikode direkte av oss her.

Sørg for å tilby en så attraktiv fordel som mulig som gjør at nye kunder motiveres til å besøke akkurat din virksomhet. Husk at fordelen gjelder kun en gang per kupong. Neste gang de besøker deg betaler de jo full pris, og forhåpentlig har du en ny, fast kunde.

Gjør det enkelt for kunden å forholde seg til rabatten. Erfaringsmessig vet vi at det lønner seg å ha så få unntak som mulig. Og om du har et unntak, så må kundene forstå bakgrunnen for unntaket, enten ved at det er et merke det ikke er lov å gi rabatt på, eller at det er en varegruppe med små marginer.

Butikker som utelukker store deler av sortimentet, eller spisesteder eller aktiviteter som kun gir rabatt på ugunstige tidspunkter, blir gjennomskuet av kundene. Da besøker de heller konkurrenten som gir en bra rabatt.

Enjoy-appen har vært en betydelig investering, der vi har benyttet et stort, internasjonalt selskap til utvikling. Samme selskap vi fortsette å videreutvikle appen i årene fremover. Enjoy-appen fungerer bra for over 99 % av våre brukere, men det hjelper svært lite for den andelen som opplever problemer.

Dersom du opplever problemer, så kontakt oss slik at vi kan hjelpe deg.

Alle henvendelser rapporteres for øvrig sporenstreks til utvikler, slik at de kan rette eventuelle feil.

Norsk idrett og kulturliv er på grasrotnivå i stor grad basert på frivillig arbeid. Mange foreninger ønsker å holde kontingenten på et lavt nivå, og velger heller å la medlemmene bidra med arbeidsinnsats for å finansiere midler til drift. Dugnad er hatet og elsket, men er dessverre et «nødvendig onde» for at så mange som mulig skal ha anledning til å drive med det de har lyst til, enten det er idrett, kor, korps eller annet.

De fleste kjenner sikker godt til dugnadsbegrepet allerede, men for eventuelle uinnvidde har vi hentet informasjon fra Språkrådet (www.sprakradet.no), Store Norske Leksikon (www.snl.no) og Wikipedia (www.wikipedia.org).

Språkrådet

«Dugnad vil si at man går sammen og gjør en gratis innsats for noe, for eksempel i form av vårdugnad i borettslaget, loppemarked for skolekorpset eller nettdugnad à la Wikipedia.

I Bokmålsordboka er ordet forklart slik:

(sammenkomst med) felles gratis innsats for å gjøre et arbeid
holde, gjøre dugnad / bedehuset ble reist på dugnad / bygge en vei på dugnad

I en dugnad mot smittsom sykdom kan vi naturligvis ikke gå sammen rent fysisk. Koronadugnaden er en sammenkomst i overført betydning: Vi gjør en felles innsats, men helst hver for oss.

Dugnad er et ord som ikke så lett lar seg oversette til andre språk, men helt særnorsk er det ikke. Også finsk talkoot og estisk talgud er ord som betyr ‘kollektiv frivillig arbeidsinnsats’. Disse ordene er lånt inn i østersjøfinsk fra baltisk, og talka betyr ‘dugnad’ både på latvisk og litauisk. I finlandssvensk brukes ordet talko, mens svensker i Sverige heller snakker om kollektiv arbetsinsats. På engelsk kan det hete voluntarywork, på tysk Gemeinschaftsarbeit og på fransk travail de groupe.

I en avstemning blant NRKs lyttere ble dugnad kåret til Norges nasjonalord i 2004. Selve ordet har vi fra norrønt dugnaðr, som betyr ‘hjelp, støtte’ eller ‘dyd, god egenskap’. Det er i slekt med verbet duge. På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du slå opp på side 214–215 i bind 2 av Norsk Ordbok og studere dugnadsbegrepet nærmere. Du vil se at dialektvariasjonen er umåtelig stor, men felles for de fleste dialektene er at d-en i slutten av ordet er stum. D-uttalen er skriftuttale og slett ikke obligatorisk, hverken i dialekt eller i opplesing av nynorsk eller bokmål.»

Store Norske Leksikon

«Ein dugnad kan bli sett i gang for å hjelpe ein nabo eller andre med eit større arbeid som det er vanskelig å utføre aleine.

Dugnad er også ei vanleg arbeidsform i lag og foreiningar, som til dømes vårdugnad i burettslag eller arbeid for å få til tilskipingar (som loppemarknad, konsertar og likande) i lokale organisasjonar.

Dugnadsfolket blir gjerne traktert med mat og drikke. Spesielt i eldre tid kunne dugnaden avsluttast med eit større måltid og ein fest.

Historie

Dugnad er eingamal skikk i Noreg, og arbeidsforma har eksistert i dei fleste landbrukssamfunna i verda. I Noreg var dugnaden ei særs vanleg arbeidsform fram til langt utpå 1800-talet, spesielt ved taktekking, slått, transport av større ting (som tømmer), gjerding, husbygging og så bortetter.

Ordet

Ordet kjem av gamalnorsk dugnaðr, «hjelp, støtte», men ein finn ikkje ordet brukt om ei organisert arbeidsform før kring 1600. Ordet vart då også brukt om festen som avslutta dugnaden, og somtid også om andre festar. Sjeldnare og lokalt i Vestfold vart ordet dugnad brukt om pliktarbeid som ein leiglending måtte gjere for bonden.

Ordet er ikkje brukt om ei organisert arbeidsform i andre nordiske språk.»

Wikipedia

«Dugnad er et felles utført og ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, et båtstø, en kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. Wikipedia regnes også som et dugnadsprosjekt.[1] Sannsynligvis lever dugnadkulturen videre så lenge deltakerne profiterer mer fra fellesproduktet og interaksjonene de skaper enn de investerer av arbeidskraft.

Ordet stammer fra norrøntdugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge.

Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget norsk. Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram (Typisk norsk) og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig».

På estisk finnes begrepet «talgud», på latvikstalkot», og finsk «talkoot», alle med samme betydning som norsk «dugnad». I findlandssvenske miljø benyttes «talko», (en talko, talkot, fleratalkonalternativt talko, talkon, fleratalkor), men uttrykket er ukjent for de fleste svensker. Engels har også hentet inn det finsk-svenske ordet «talkot», mens begrepet «barn raising» benyttes om en spesifikk dugnad for låvereising. På tagalog har ordet bayanihan samme betydning.

Mange idrettslag har dugnader, der medlemmene eller foreldre til medlemmene deltar, enten for å utbedre idrettsanlegg eller i arbeid som gjør at laget tjener penger. Slikt dugnadsarbeid er ifølge Norges Idrettsforbund frivillig, og foreldre som ikke er medlemmer kan ikke påtvinges dugnad, eller på noen måte straffes for ikke å delta. I spesielle tilfeller kan årsmøtet pålegge medlemmer (ikke foreldre) å delta på dugnad der det er betinget at slikt arbeid utføres for at aktiviteten kan gjennomføres. Ellers skal dugnadsarbeidet baseres på frivillighetsprinsippet.»

Da er du velkommen til å kontakte oss så skal vi hjelpe deg.